Ny uke! Nye muligheter!

Ukens start var tøff,. var en del ændringer på togtider, heldigvis skulle ikke det påvirke meg siden toget bare skulle gå 23 min tidligere enn vanlig. Men selvølgelig fikk toget motorstans, så jeg hadde ingen sjangs til å hente medicin før de lukker kl 09:00 i Holstebro. Heldigvis sa de at vist jeg kom kl 10:00 så kunne jeg få medicin, heldigvis tenkte jeg :D Jeg tok neste toget til Holstebro og var fremme der de leverer ut medicin 09:30, og de så meg gjennom vinduet at jeg var kommet. Og nå kommer det ironiske... De vet at jeg er ganske syk og ikke har det så bra både psykisk og fysisk for tiden. Så nå står jeg utenfor i en halvtime mens det blåser og er minusgrader, og de som skal gi meg medicin kl 10:00 sitter rundt kaffebordet med min medicin på bordet og hygger seg i varmen mens de ser på meg stå der til kl 10:00, då får jeg medicinen. Føler meg litt irritert, for hadde de gitt meg medicin kl 09:30 til 09:40 så kunne jeg rukket et tog hjem og ikke måtte vente enda 30min i iskald vind og kulde. Jeg kjente en tristhet inni meg når jeg sto og ventet utenfor vinduet i minusgrader og vind. Jeg ser at medicinen jeg skulle ha 08:40 når jeg vanligvis er der stå på bordet og de som jobber der sitter der i varmen og hygger seg med varme drikker og god snakk. Ingen brydde seg om meg som stod rett utenfor vinduet/døren og den lille luken vi får medicin gjennom, ingen brydde seg om at jeg kunne rekke et tog vist jeg fikk medicin med en gang, de viste jeg måtte vente ekstra lenge i kulden og de viste at jeg var syk. Jeg forstår ikke hvorfor folk er slik? Kan noen hjelpe meg med å forklare hvordan noen kan stå og se på at folk ikke har det godt og at de lider og ikke gjøre noe med det selv når man har mulighet til å gjøre noe? Hvordan kan noen se på at andre lider og ikke gjøre noe? Det gjør meg dårlig at det finnes slike personer som glæder seg over andres sorg.

Min og Tonny`s elskede lille Kasper <3
Vi begge elsker han så utrolig høyt, han er vår lille øyesten <3